KONSERT: Thomas Dybdahl
Ha ha ha! For en sjefskonsert. Thomas Dybdahl er en morsom mann. Han lever seg utrolig inn i musikken. Det ser ut som han digger å bare jamme sammen med bandet. Og samtidig virker han litt forlegen og beskjeden. Veldig merkelig.
Konserten var en god helhetsopplevelse. Lys og dekor fungerte dritgodt (det har mye å si for konsertopplevelsen), det var lett og uformell stemning, han hadde meg seg helt utrolig dyktige musikere, og stemmen og innlevelsen hans er jo helt fantastisk. Jeg ble stående og bare glise av fornøyelse noen ganger. For en behagelig, men samtidig engasjerende musikk!
Det hele toppet seg da han to tilsynelatende største fans på fremste rad fikk komme opp på scenen på nest siste sang og spille munnspill til sangen (les: stjele showet). De kunne helt klart spille, og det hele tok en del av. De var rimelig happy for å få spille sammen med sin store helt, og de hadde en enorm innlevelse og engasjement. De var publikumsfavoritter. Utrolig festlig.
Morsom kveld. Rett og slett en suksess.
kristian sier:
20. november 2006, kl. 14:12
digger dybdahl! skulle gjerne vært på en konsert med han.
Kristine S sier:
27. november 2006, kl. 19:02
oi. eg va ikkje på kaizers, ikkje på dybdahl i bergen. derfor blei eg i litt ambivalent humør nå. men eg va på kaizers i fjord. og eg huske, ja det gjør eg. men eg går på samtidsdans og moderne teater og sånn med skulen. jaja. det e jo kick på sitt vis deg også. ja te kultur. ja te musikkmangfold (kanskje me sko få gang på litt mer kunsterniskhet i menigheten vår, har tenkt litt på kristenkultur i det siste og det kan tenkes mer på)
Bjørnar sier:
29. november 2006, kl. 0:20
Ja til kultur i alle slags former. Preach it, Kristine.