FILM: Apocalypto

Apocalypto_108862o_1.jpg

Som aktiv kinogåer og medlem av Kinosonen får jeg fra tid til annen gratisbilletter, invitasjoner til lukkede premier og andre ekslutive tilbud. Til nå har de klart å legge alle greiene til elendige tidspunkt der jeg ikke kan (kveldstid i ukedager), men NÅ, nå var muligheten innen rekkevidde.

For denne gang fikk jeg en invitasjon til forhåndsvisning av Apocalypto, «et action-eventyr, spunnet rundt Maya-rikets turbulente undergang!» Interesting.

Det er Mel Gibson som har regien, og han viderefører både de religiøse elementene, og mengden han brukte i The Passion of the Christ. Det er mye blod og gørr i denne filmen. Og mye action.

En dag blir landsbyen til Jaguarpote overfalt og bortført av mayaene, som tar de med seg til hovedsetet sitt der de gjennomfører groteske menneskeofringer (dette er vel faktisk historisk korrekt). Jaguarpote klarer så vidt det er å unnslippe, men blir jaget som et dyr gjennom jungelen. Til tider utrolig nervepirrende.

Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land har problematisert rase- og kulturtenkningen som kommer til uttrykk i filmen, og er nær på å kalle den rasistisk. Han sier:

Hovudinntrykket er at mayaene hadde ein dårleg og barbarisk kultur. Med opningssitatet i filmen seier Gibson at dei sjølve var skuld i sin eigen undergang: «For at ein sivilisasjon skal kunne bli erobra, må han først ha øydelagd seg sjølv innanfrå» (fritt sitert).

Jeg er bare til en viss grad enig med Walgermo her. Det er flere elementer i filmen, spesielt når de kommer til Maya-hovedstaden, som bygger opp under inntrykket hans. Kulturen er klart barbarisk (i betydningen fjern fra vestlige normer og retter), men «dårlig» kultur er et veldig relativt begrep.

På samme tid: Når en kultur forfaller til det punkt at menneskeofring er en folkefest, er ikke dette være en ganske klar indikasjon på at kulturen har ødelagt seg selv innenfra? (Dette unnskylder likevel på ingen måte spanjolenes erobringer og herjinger på noen som helst måte.)

Walgermo skriver videre:

Når dei spanske erobrarane dukkar opp på slutten av filmen, har Gibson gitt oss grobotn for tanken om at den kvite mann er betre skikka til herredømme enn den gyllenbrune.

Her opplever jeg at Walgermo selv er skyldig i generalisering. Mitt inntrykk på slutten var at det verken var den hvite spanjolen eller den gyllbrune mayaen som var best egnet til herredømmen, men heller Jaguarpote, med sin vilje om å leve et stille og rolig liv sammen med familien og resten av stammen, et liv bygget rundt jakt på dyr og ikke på mennesker.

Mest av alt er dette likevel er drivende actionfilm med mye slossing, løping og hopping fra fosser. Det er mye fart, men et lite interessant plot, og ikke så veldig mye dypere mening å hente bak historien. Som ren underholdning (i hovedsak) for gutter duger den nok.

Jeg anbefaler den likevel ikke.

Dette innlegget ble postet 26. januar 2007 kl. 14:27 og er kategorisert under Film. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

2 KOMMENTARER

  1. Astri sier:

    Egtenke eg og må sjå den filmen! :)
    men… hadde ikkje maya-indianarane allti dreve m menneskeofring som noge veldi stort – ikkje bare når spanjolane kom? ikkje at eg vet så vilt masse om dette uansett… men eg trudde de hadde dreve m dette veldi lenge å at d ikkje va et spesielt tegn på at d begynte å gå dårligt m di.
    i alle fall et utruligt fascinerande folk m en crazy historie!:) gede meg t tross for lunkne anmeldelser!

  2. Bjørnar sier:

    Jo, de hadde drevet med det en god stund. Men jeg vil si at menneskeofring er et tegn på en kultur som er forfalt innenfra, dvs. et moralsk forfall, selv om kulturen i det ytre levde i beste velgående og de hersket osv. Når du begynner å ofre mennesker er du kommet et godt stykke nedover den veien som leder til kollaps.

    Jeg må også si at det er noen drøye voldsscener i denne filmen. Så er du advart, Astri… ;)

Legg til en kommentar