Trett av å snakke
I dag våknet jeg med et enormt behov for å ikke gjøre noe.
Jeg kjente det allerede tidlig i går kveld. Heldigvis var vi en gjeng som tok turen først til Reeholen, og etterpå til Kent for å ikke gjøre noe. Det var utrolig gudd å bare henge uten å ha noen plan, uten å finne på noe eller stresse for å gjøre noe. Vi lå rundt i sofaer og så ut i lufta. Av og til snakket noen, og av og til var det bare stille.
Det er vanskelig å la være å gjøre noe, og bare være et sted. Det er fantastisk når det skjer.
Å ikke ha noen planer for dagen er en fantastisk følelse.
Jeg vil gjerne bli enda flinkere til å hvile. Ikke i kvantitet, men i kvalitet.
Anita sier:
7. februar 2007, kl. 16:29
Eg er helt enig med deg Bjørnar! Det er fantastisk… Og vi trenger det…
Tenk at Gud vil vi skal hvile EN dag i uka! Sjøl om det er bare en, så er det masse!
Du er god, eg liker bloggen din! Den er utrulig kjekk å lese å ikke minst løyen, når den skal.. Og litt utenom og;)
Bjørnar sier:
8. februar 2007, kl. 1:13
Hahaha!
Ke då litt utenom og? Det kan eg ikkje forstå… :)