Denne evinnelige balansen

Jeg finner ikke ut av det. Ting går i bølger. I perioder er det utrolig mye å gjøre, andre ganger nesten ingenting. I perioder er jeg vilt mye med folk, andre ganger veldig lite.

Og jeg overkompenserer. Når det er for mye tar jeg den for langt i å gjøre lite. Når det så roer seg tenker jeg at jeg har all verden med tid, og så tar jeg på meg for mange ting.

Livet skal jo pendle mellom arbeid og hvile, så det er greit at det svinger litt (og jeg liker at det er perioder med mer og perioder med mindre stress heller enn at alt er på det jevne), men må det være så voldsomt?

Hekkan, det skal ikke være lett.

Kanskje jeg heller må være fornøyd med tingenes tilstand og glede meg over at ting svinger? Det meste annet i verden er jo innrettet etter rytmer og svingninger.