Manglende ferdighet #372: Drivstoffylling

Foto: Michael P. Whelan (flickr)Jeg får ikke helt til dette med biler.

For noen uker siden greide Asbjørn og jeg å nesten ødelegge bilen til Ingvild og Ole. Masse røyk inn gjennom dashbordet og dårlig stemning. Midt i en tunnel. Ikke bra.

I tillegg viste det seg at vi hadde fylt feil bensin. Asbjørn spurte: ”Det er vel 95 blyfri vi fyller?” Jeg svarte: ”Ja, det er vel det. Bruker ikke alle biler 95 for tida?” ”Jodå, de gjer nok det.”

Vi skulle fylt 98.

Det fungerte for så vidt, rent bortsett fra at motoren ikke vil stanse når vi slo av tenningen. Ingen strøm på, alt er skrudd av, men motoren fortsetter å gå. Veldig merkelig. Måtte sette den i høyt gir for at den skulle dø, og selv da hørtes den ut til å ville hoste videre.

For noen dager siden skulle Astri og jeg fylle bensin. Astri ville betale i kassen inne, for hun hadde ikke prøvd ut dette med å betale med kort rett i bensinpumpa. ”Ingen problem,” sier jeg eplekjekt. ”Jeg skal vise deg jeg, Astri.” Endelig en sjanse til å vise frem noen skills. Jeg er en ridder i skinnende rustning.

Jeg får kortet og går bort til pumpa. ”Du setter det bare inn her,” sier jeg, og skyver kortet halvveis inn for at maskinen skal ta det. Ingen motstand. Merkelig. Jeg skyver det helt inn. Fortsatt ingen motstand. Kortet går verken inn eller ut, og jeg har stappet det for langt inn til at jeg får det ut igjen med fingrene. Jeg ser på pumpa. ”KVITTERING” står det med store, feite bokstaver over hullet jeg har stappet kortet inn i. Hm.

Astri blir litt stressa. Jeg klør meg i hodet.

Jeg går inn for å høre om jeg kan låne en tang eller lignende for å fiske ut kortet med. Jeg kommer ut med et nøkkelsett for å åpne pumpa. Etter litt fikling får vi opp kvitteringsautomaten. Det er masse ledninger og styr. Jeg blir litt oppslukt av hvordan det hele henger sammen baki der, og holder på å miste hele greia i bakken. Kommer plutselig på at vi har et kort vi må få ut.

Etter mer fikling vipper endelig fronten av kvitteringsskriver fremover og kortet daler pent ned på bakken. Nice. Jeg prøver å stappe ting sånn noenlunde på plass, men maskinen piper når vi har satt på dekselet, og vil heller ikke skrive ut kvitteringer.

Jeg klistrer på en ”I ustand”-lapp og håper det ordner seg av seg selv.

Kortbetaling på bensinspumper? Dritlett.

Dette innlegget ble postet 9. mars 2007 kl. 19:45 og er kategorisert under Historier, Livet. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

5 KOMMENTARER

  1. Ingvild sier:

    Haha…løye!!! Du jammen en helt i nøden! :-) I alle fall når du først skaper nøden selv… Er det er dårlig forsøk på å virke barsk og mandig?? Hehe… ;-)
    Bilen vår var syk i et par uker, men nå har den kommet over sjokket og går som en godt smurt maskin….for det er vel faktisk det den er, bare en ting!

  2. Bjørnar sier:

    Hehe… Godt å høre.

  3. David sier:

    Hehe, vittig historie. Jeg ville garantert faatt panikk hvis bilen min ikke stoppa naar jeg stoppa’n… Akkurat som at den har en egen vilje, den tingen.

  4. Ingvild sier:

    Ja, biler er ikke trygge! Se bare her: http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article440503.ece

  5. solvor. sier:

    Hehe løye bjørnar! så dæ æ sånn du pleie å imponera ei dama :P vett at dette æ ei stonn si men anyways gratulera mæ dama :)

Legg til en kommentar