En drylerhelg på Saron

Vi har nå samkjørt helgene det er G1- og G2-gudstjenester (første helga i måneden), noe som vil si at det for min del fort blir et maraton-opphold på Saron en gang i måneden.

Fredag var det G1-gudstjeneste (for tenåringer). Det var utrolig kjekt! Huskjerka som EirikHH leder hadde ansvaret, og Pål Fløysvik gjorde en fantastisk innsats som møteleder. Det var både utrolig morsomt og herlig befriende.

Astri talte om at Gud er en pottemaker som ønsker å forme oss, og hentet både fra Bibelen og fra egne historier. Det var veldig bra. Et annet høydepunkt var «bønnetunnelen» huskjerka hadde satt opp, som besto av en vilt tynn tøytunnel beregnet for barn på ca. 4 år. Haha!

G1-gudstjenesten begynner virkelig å ta form, samtidig som den i uttrykk er ulik hver gang. Det føles virkelig som at familien kommer sammen, og det er deltakelse og bidrag fra mange ulike folk hver gang. Gud gjør noe med folk og minner folk på ting å dele til stadighet hvis det bare gis rom for det. Sweet. Jeg liker utviklingen veldig godt.

G2-gudstjenesten (for studenter/»unge voksne») på lørdag var det huskjerka vår som hadde ansvaret for, og vi var pigede på Saron fra 13:00 til 01:00 med en liten pause fra fem til sju. Vi laget til en ganske stor bønnevandring i den ene sidesalen, og rigget opp langbord for kveldsmat i den andre. Vi flyttet på stoler, vasket, bar på bord og sofaer, satte opp skillevegger og skrev på lapper. Ting er ofte mye mer arbeid enn det virker som.

Men kvelden ble utrolig god. Kent talte over de tre første kapitlene i 1. Mosebok, om å kjenne historien, «I begynnelsen …» Dette er motstykket til å bygget en tale på ett enkeltvers. Hva med tre kapitler i stedet? Lovsangsteamet hadde av en eller annen grunn ferie, så TorsteinB ledet oss i lovsang noen sanger til senebetennelsen tok overhånd (det tar ca. fire sanger).

Det var mange som benyttet seg av bønnevandringen, og til og med et par som turte å la føttene sine bli vasket. Etter det jeg har forstått var det også mange som brukte god tid i stillhet alene med Gud, enten i sofaer eller i putehaugen i hjørnet.

Kent overtalte meg til å lese høyt de atten første kapitlene fra 1. Mosebok mens bønnevandringen holdt på. Han foreslo først å lese hele 1. Mosebok, som er på femti kapitler (!), men jeg nevnte at det kanskje var litt i overkant. Så det ble tre kapitler før talen, og femten etterpå.

De femten kapitlene tok ca. 45 minutter å lese, og gikk overraskende fort. Det er mange interessante historier (og mange vanskelige navn), og ting gir ofte mer mening når du leser mye i sammenheng. Det gikk greit å lese, selv om jeg kjente at jeg var litt sliten i øynene etterpå. Men å lese større avsnitt fra Bibelen sammen har jeg tro på. Få gang på mer av det.

Dette innlegget ble postet 6. januar 2008 kl. 23:58 og er kategorisert under Kirke, Saron. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

2 KOMMENTARER

  1. Arne sier:

    Ja, det er fint å lesa større bibelavsnitt i samanheng. Sjølv las eg i morges (søndag) 1. Mosebok 37-50, dvs Josef-forteljinga. Det er ingen spesiell prestasjon, – det er bare ca 18 sider i Bibelen min. Eg reiser på studietur til Egypt på torsdag, og eg måtte bare ha med meg denne fantastiske historia som ferskvare!

  2. Elling sier:

    Større deler av historien: Liker det!!

Legg til en kommentar