IMPULS 2008
Impuls 2008 er over for i år.
Det var niende gang det er arrangert, noe som tilfeldigvis er samme antall ganger som jeg har vært på Impuls. I år fikk jeg endelig cred for nettopp dette, da det etterlyst om noen hadde vært alle ni årene og jeg triumferende kunne reise meg og ta imot hyllest som Impuls-veteran. Ja, triumferende, sier jeg! (Jeg kjenner til andre som også har vært alle ni gangene, men de var enten for pinglete eller for ydmyke (yeah, right!) til å gi seg til kjenne.)
Åpningen på fredag var konge. Det hele begynte med et forrykende show med simultan skyggedrama (?), dans og video til P.O.D.s Youth of the Nation. Introen ble avsluttet med noe sykt fyrverkeri som både og hylte og smalt mens trommisen spilte opp til lovsangsavdeling. Det var heftig.
Lovsangsteamene i Impuls blir stadig dyktigere, og spesielt på sangene med trøkk i er det skjedd en veldig utvikling i løpet av de siste årene. I år var det utrolig mye trøkk på mange av sangene, og det var fascinerende å se innlevelsen til trommis Morten og hvordan han (for å bruke Andreas sine ord) «mishandlet trommesettet». For en energi! Han spiller med hele seg.
FORKYNNELSE OG FELLESSKAP
Som alltid var det veldig mange og veldig bra seminarer, om alt fra sex til beatboxing til bønn om helbredelse. Det var en imponerende seminarholderliste med utrolig mange gode folk.
Og det er det jeg liker best med Impuls — alle de utrolig gode folkene som er samlet og som er involvert i festivalene, både fra miljøet rundt IMI-kirken og fra andre steder i landet. Impuls har et vanvittig stort nedslagsfelt i den lutherske delen av kirka (hvor blir det av de karismatiske? Jeg savner de), og det er konge å se så mange gode kjentfolk på ett sted.
EP: «FOR ALLTID TROFAST»
En fersk EP med sanger fra ulike Impuls-miljøer ble delt ut til alle de påmeldte. På plata er blant annet La ditt regn falle ned av våre egne ThomasB, Johannes (aka Bjødlå) og Torstein. Har ikke fått hørt så mye på EPen ennå, men det jeg har hørt til nå høres ganske bra ut.
Men hvor ble det av den der Fred som overgår…-sangen? Finnes den på noen plate? Vilt bra sang.
MEDLEMSKAP I IMPULS?
For å få statsstøtte er det innført medlemskap i Impuls, og medlemsavgiften var inkludert i deltakeravgiften, noe jeg antar gjorde det lett å skaffe medlemmer da alt som trengtes var en signatur.
Jeg kjenner at jeg har litt problemer med medlemskap i Impuls.
Jeg har ikke problemer med det i seg selv. Jeg forstår at det er nødvendig for å få statsstøtte. Det jeg kjenner som river litt i meg er dette: Visjonen med Impuls er å bli/være en bevegelse, ja? Og kjernen i Impuls er å «gjenreise kirken for unge mennesker i Norge» gjennom å bygge lokale ungdomsarbeid. Og jeg tenker, er Impuls noe annet enn et nettverk av lokale ungdomsarbeid? I så fall: Hva?
Jeg er klar over at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom disse tingene og medlemsskap i en organisasjon. Likevel klarer jeg ikke unngå å tenke på alle de bevegelsene som har blomstret opp for å stivne i en organisasjon. Mitt nærmeste eksempel er organisasjonene vi er en del av — Indremisjonsforbundet og Normisjon — som begge startet som en bedehusbevegelse og så stivnet i en merkelig organisasjonsform vi fortsatt har den dag i dag.
Og jeg stiller meg spørsmålet: Er vi, en spirende bevegelse, i fare for å bli en organisasjon som eksisterer selvstendig og uavhengig av lokale menigheter, og ikke en funksjonell struktur for å tjene det organiske fellesskapet?
Jeg vet ikke. Og jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt et klart og tydelig NEI på det spørsmålet. Både i ord og handling.
OPPDATERING 13.08.2008: Jeg stenger for kommentarer her nå. Enough already, people.
Anders S. sier:
28. januar 2008, kl. 12:53
Eg synes vårt team her på Bryne er bedre en dei som er i Stavanger, sorry men eg syns faktisk det. Men nå har eg jo ikke hørt de i år, men de forrige årene syns eg nok at vårt eget er det beste. Men som sagt eg er jo en person som klamrer meg til det lille eg har hehe :)
Det er bra med statsstøtte, men kanskje dette gjøres på litt feil måte. Kanskje de har vokst litt for fort og dermed ikke klarer det overskuddet i Impuls som de gjerne vil ha eller at de ikke klarer å kjøre det i 0 lenger og derfor trenger statsstøtten. Man må undres, og det er jo yber kult at du har våre der alle 9 gangene og den 10 blir kanskje den siste?
Mvh
Anders Serigstad
Morten Bjørkhaug sier:
30. januar 2008, kl. 13:07
Hei, eg ser litt annerledes på det. Eg syns at et medlemskap i impuls er veldig positivt, ikke bare for impuls sine økonomiske fordeler med det, men at mennesker kan få lov til å helt konkret bli en del av Impuls, at mennesker kan få føle at det er litt sitt eget, at det er noe DE selv står bak, ikke bare noe de er med å ser på. Litt sånn som COOP butikkene, litt ditt, uten videre sammenligning.
takker forresten for komplimang, «mishandlet trommesettet», tror det er noe av det beste eg har fått. hehe
Morten
Thomas Wilhelmsen sier:
30. januar 2008, kl. 15:38
Gode og spennende refleksjoner!
– Jeg tenker at medlemskap går kun sekundært ut på økonomiske muligheter. Desto viktigere er det at man markerer at man er «med» og har en form for forpliktelse og eierskap til det som skjer. I bunn har Impuls et ønske om å SAMMEN med flest mulige lokale menigheter se vekst i landet, det krever at folk gidder å ha en forpliktelse utover at de bare er med på det som er kult og som gir noe i øyeblikket. Vi har tro på at vi sammen – som et enhetlig forpliktet folk – kan gjøre mye mer enn et lite utvalg av ressurspersoner.. Vi har tro på et folk, OG vi har tro på den lokale menigheten er hjerteslaget i folket, men ikke dit hen at den lokale menigheten bare blir småkonger på sin egen lile hau.
– Fremtiden er vanskelig å forutsi. Men det er få ting, annet enn Guds rike, som ikke har opplevd liv og død. OM så hypotetisk en organisasjon skulle bli avløst av noe annet, tror jeg ikke vi skal bare slå i bordet med at det var nærmest meningsløst.
– Jeg har nok antageligvis ikke forstått alle fallgruvene med tanke på struktur og organisasjon i møte med Kirken, men jeg vet også at noe av den form for argumentering har motarbeidet kristen enhet i århundrer.
– Ellers er det veldig kjekt at Anders S. er veldig glad i det dere gjør på Bryne. Vi har mye å lære av dere..
Helen sier:
30. januar 2008, kl. 22:50
Eg vil sei at organiseringen med medlemsskab i Impuls omtrent er nødt for å ver mærr pragmatiske og økonomiske enn det Thomas seie. Når medlemskabe ikkje kreve mærr enn ei underskrift e det begrensa kor møje mærr eierskab folk føle ittepå.
Ellers så forsto eg ikkje heilt ke så va meint, om det va argumentå for organsiering og strame struktura eller det motsatta som har motarbeida kristen enhet?
Udøve det trur eg ikkje medlemsskab i prinsippet e et problem eller tegn på at visjonen stivne. Udifra det eg hørte og såg i år på Impuls og kanskje spesielt lederdagene, så verke folket liga skjerpa og mærr tydelige kor de vil en någen gong. Men eg syns spørsmålet e på sin plass.
Ellers – eg har vore ni gonge på Impuls, og på alle lederdagene;)
Thomas Wilhelmsen sier:
31. januar 2008, kl. 14:39
Dette er vel en av disse gangene jeg skulle ønske jeg hadde latt være å kommentere i første omgang (eller at Bjørnar hadde en «slette» funksjon), rett og slett fordi jeg ikke orker å følge opp mine egne – litt uklart formulerte – tanker.
Men veldig «kort» da, sånn at jeg ikke blir misforstått ihvertfall: Økonomi er selvfølgelig en del av det som muliggjør hva Impuls kan utrette iht sin visjon i fremtiden, det tror jeg ingen prøver å stikke under en stol. Allikevel har jeg lyst å holde på eierskap og delaktighet som de primære agendaer for medlemskapet, det kan hende det hadde vært en enda bedre måte å gjøre det på, men det hører vel til sjeldenhetene at eierskap og delaktighet oppstår i løpet av natta under noen slags form. Medlemskap og medlemslister muliggjør informasjonsflyt, og er f.eks slikt sett et lite bidrag. Det samme tenker jeg egentlig om en underskrift (som jeg for min egen del er ganske nøye med å kun anvende ovenfor ting jeg stiller meg bak eller anerkjenner).
Når det gjelder organisering/struktur vs kristen enhet så ser jeg at jeg at jeg var både særdeles uklar og nesten mystisk. Mitt poeng er simpelthen at jeg tror på den ene side at overfokusering på organisering og struktur kan – og til dels er – døden for det levende felleskapet som Kirken er. På den annen side tror jeg ikke svaret ligger i andre grøfta, hvor ingenting skal være i ordnet rekkefølge, ingenting skal samle oss organisatorisk, eller vi skal leve i en slags «alle-kan-mene-og-gjøre-hva-dem-vil-i-Guds-navn-fordi-Kirken-er-jo-mennesker-situasjon»…Da tror jeg vi bommer igjen. Reaksjoner mot autoritative uttrykk for kristendom har heller ikke alltid slått så veldig heldig ut, selv om reaksjonen i seg selv bare skulle mangle, så har den i en del tilfeller gjort oss ute av stand til å handle mer som et samlet kristenfolk. Med andre ord: Jeg synes Bjørnar legger grobunn for spennende tanker, og ville bare bidra med å si at jeg tror hverken overfokusering eller underfokusering på organisasjon eller struktur bidrar for Kirkens vekst og virke.
Over og ut for meg i denne omgang :)
Bjørnar sier:
31. januar 2008, kl. 15:19
Hekkan, jeg kommer sent inn i samtalen her. Det har vært noen hektiske dager med lederdager og mentordag, så jeg har ikke fått tid til å kommentere dette noe mer.
Det kommer fram to litt ulike synspunkter her: Det ene (med Morten og Thomas i spissen) argumenterer for at medlemsskap kan hjelpe med å skape eierskap, men den andre (Helen) mener det først og fremst hjelper av økonomiske grunner (noe Thomas også anerkjenner er viktig, men sekundært).
Jeg vil stille meg litt på siden av begge argumentene, for jeg tror det finnes noen dypere spørsmål som er viktigere, og som får betydning for dette:
Hva er Impuls? Hvem er Impuls?
Impuls ønsker være en bevegelse som gjenreiser kirken for unge mennesker. Festivalene er et nyttig redskap, men i bunn og grunn er det ikke de som er Impuls. Impuls er folkene.
Men dypere enn det: Hvis Impuls skal gjenreise kirken for unge mennesker er det avgjørende at Impuls består av ungdommer i lokale ungdomsarbeid. Ikke enkeltpersoner her og der, men felleskap av ungdommer som hører til lokale ungdomsarbeid. Bevegelsen som ønsker å gjenreise en kirke kan ikke basere seg på festivaler en eller to ganger i året, men det må skje gjennom lokale ungdomsarbeid som står sammen om å se visjonen bli virkelighet. Livet leves i ungdomsarbeidene der hjemme.
Så det er det ene hovedproblemet jeg har med medlemskap: Det gir et signal om at Impuls er noe jeg som enkeltperson kan være en del av, mens jeg tenker at det som er avgjørende er hvorvidt lokale ungdomsarbeid er forpliktet på det og en del av det. Hadde det vært medlemskap for ungdomsarbeid/fellesskap hadde situasjonen vært en helt annen. Det har jeg VELDIG tro på. Men dette gjør forpliktelsen til noe individuelt, og det har jeg ikke tro på skal vi se en bevegelse. Da MÅ det gjøres gjennom lokale ungdomsarbeid og menigheter.
Det andre store problemet jeg ser er dette: Det gir et signal om at Impuls er en selvstendig organisasjon/enhet. Du sier, Thomas, og nå bruker jeg bare en setning som eksempel som illustrerer noe jeg hører mange sier: «I bunn har Impuls et ønske om å SAMMEN med flest mulige lokale menigheter se vekst i landet […]» Mer enn at Impuls står sammen med lokale menigheter tenker jeg at Impuls BESTÅR AV lokale menigheter. Impuls er ingenting annet enn lokale menigheter som står sammen om å se kirken gjenreist, eller kan i alle fall ikke være det skal vi se det skje. Vet ikke om det var tydelig nok forklart.
(Jeg hører noen rykter om at medlemmer i Impuls formelt sett blir en del av ACTA Normisjon (som i at Impuls er en underavdeling av det). Kan noen bekrefte eller avkrefte dette? Hvis det stemmer synes jeg det er katastrofalt. Impuls kan ikke høre til en enkeltorganisasjon eller -menighet skal det bli en bevegelse.)
Til syvende og sist handler kanksje dette om penger (slik jeg har forsto det på Halvor i et kort svar i en mail jeg sendte ham om dette). Da blir spørsmålet: Er de økte inntektene verdt disse signalene som sendes? Og jeg tenker: Nei. Nesten uansett hvor mye penger en får inn på det. Det står i fare for å drepe bevegelsen.
Thomas Wilhelmsen sier:
31. januar 2008, kl. 17:47
Ser jeg fremdeles har problemer med å få uttrykt meg, det er bare å beklage :)
Du spørr: Hva er Impuls? Hvem er Impuls?
For meg er Impuls noe som er på god vei til å bli etablert som en bevegelse av mennesker i sine lokale menigheter. Det sier jeg fordi jeg mener vi har en vei å gå fra å bli – som du sier – forstått som et arrangement som skjer 1-2 ganger i året. Jeg mener OGSÅ – nå snakker jeg som Thomas og ikke på vegne av Impuls – at Impuls også trenger å være en form for selvstendig organisasjon for å se en felleskirkelig agenda ta form og være i utvikling. For meg er ikke dette en skummel kontrast, men to ulike sider å betjene det felleskirkelige kallet om å se mennesker frelst, og litt mindre viktig: å bidra til kirkelig enhet og felles retning.
Ellers har du svært gode poeng knyttet til dette med at Impuls bør være et kollektiv av lokale menigheter og ikke enkeltindivider. Tror ikke jeg er veldig uenig, i den grad jeg har tenkt på det. Basisen må ligge akkurat der. Samtidig bør vi kanskje prøve å ikke havne der at vi ser på individuelt bidrag som en styggedom, da har vi muligens blitt litt vel røde…
Jeg elsker din evne til å – i mangel av et mer positivt ladet ord – kverulere på dypere sammenheng. Jeg tror ikke jeg har tenkt veldig mye mer enn hva jeg har prøvd å uttrykke nå; at jeg ikke uten videre ser den skumle kontrasten.
anonym sier:
14. juli 2008, kl. 21:38
Å si at det viktigste med medlemskap er noe annet enn å få statsstøtte vil være å lyve, og det det driver vi vel ikke med? Det er jo SÅ åpenbart at det er penger som ligger bak her.
Har man i det hele tatt mulighet til å la tretten-fjortenåringer melde seg inn på den måten uten foreldrenes samtykke? Eller er det foreldrene som må skrive under?
Og at medlemsavgiften er inkludert i deltakeravgiften? Huff, dette gir meg gåsehud, hvis ikke Impuls klarer å finansiere driften uten å måtte ty til slike virkemidler, så må de heller legge driften på et nivå som lar seg finansiere. Dette blir bare en veldig dårlig skjult måte å tjene mer penger på… Lenge leve mammon!
Thomas Wilhelmsen sier:
10. august 2008, kl. 19:45
Medlemsskap handler for meg – og eksempelvis Morten, kan det se ut som – om å være del av noe større. Det handler om å være et med-lem på en større kropp. Jeg er ikke eventuelt med fordi jeg gir penger, jeg gir penger fordi jeg er med. Slik tenker jeg. Det er vel kanskje litt drøyt å antyde meg for å være en løgner av den grunn…? Synes i det hele tatt du fremstår litt vel anklagende her, men det har du jo din fulle rett til, selv om jeg synes det er litt feigt å stå utenfor med maske og anklage andre for å lyve.
Ellers har jeg registrert at Impuls sin daglige leder har erkjent at dette har mest med å benytte seg av de økonomiske mulighetene som foreligger. Det er vel ærlig nok det, men personlig synes jeg det undergraver betydningen av å være medlem av noe. Så her er jeg og Impuls ikke på nett.