ECPN, Portugal. Første brev.

Litt over fire natt til mandag kom Torbjørn Selmer for å hente oss og kjøre oss til flyplassen. Siden 04:00 er tidspunktet jeg pleier å legge meg søndag kveld etter en helg med rangling hadde jeg tenkt å bare gå rundt og sove på flyet og den påfølgende kjøreturen. I tre-tida var jeg likevel såpass trøtt at jeg vurderte det som fornuftig å ta seg en liten time på øyet. Er det ikke «power nap» de kaller det nå om dagen?

Torbjørn hadde, viste det seg, vært på flyplassen og hentet noen andre bare tre timer tidligere. Han har tydeligvis startet et eget drosjeselskap som kjører mellom Bryne og Sola flyplass. Du kan ringe ham på 93434263 for å bestille henting eller bringing.

Vel nede i Portugal hadde vi bestilt leiebil for å kjøre fra Lisboa til Algarvekysten, helt sør i Portugal, der konferansen blir avholdt. Og hva er det for slags hotell de har booket for oss i tidenes rikmannsstrøk? Hotellet heter Dom Petro Golf Hotel og ligger i en liten landsby omgitt av golfbaner.

Det er tydeligvis her rike skotter kommer for å feriere; de kommer drassende med hver sin golfbag i sine stripete og rutete short og sommerskjorter. Det er også en marina her med vilt mange store luksusbåter. Type gigantiske. 40 fot. I fem-millionerklassen eller noe. Hva er dette for et sted?

Men varmt er det. Rundt 18 – 19 grader og strålende sol. Det er fillen akkurat som en god norsk sommer. Ikke slik som den vi hadde i fjor, men de andre norske somrene. Det er perfekt temperatur — ikke kvalmende varmt, men mildt og behagelig. Om kveldene er det svalt og godt.

Det er ikke så veldig mye nytt rent undervisningsmessig (det er er en konferanse om menighetsplanting). Læringskurven har vært brattere på de to foregående samlingene. Kanskje skyldes det at vi begynner å bli vant med arbeidsmåten — den frikete, ekstroverte arbeidsmåten — eller kanskje skyldes det at vi er på sporet av retning vi skal være på vei.

Vi hører mange ting som bekrefter ting vi har lært tidligere, og vi får litt nye perspektiver på ting vi vet fra før. Uansett er det veldig nyttig for oss å bli tvunget til å prosessere ting grundig, og ikke minst å bli tvunget til å sette klare og målbare mål. Det er ikke akkurat det vi er sterkest på i kirka vår.

Ellers er det jo, som alltid, utrolig mye god mat og drikke. Vi har vært ute på restaurant i går og i dag, og det er himmelsk. Siden vi bor langs kysten og ved en marina går det en del i sjømat, noe som er sterkt undervurdert. God sjømat som er bra tilberedt er meget, meget bra.

Så status halvveis i programmet er: Slitne, men fornøyde.