«Det var en fryktelig hyggelig skredder. Nå sees vi aldri mer,» sa Mike. «Jeg pleide å betale ham hundre pund om året for å stagge ham. Og så lot han være å sende meg regninger. Det var et fryktelig slag for ham da jeg gikk konkurs. Det var like etter det med medaljene. Det ga brevene hans et noe bittert anstrøk.»
«Hvordan gikk du konkurs?» spurte Bill.
«På to måter,» sa Mike. «Først gradvis og så plutselig.»
«Hva var grunnen?»
«Venner,» sa Mike. «Jeg hadde en masse venner. Falske venner. Og så fikk jeg kreditorer. Antakelig flere kreditorer enn noen annen i England.»
Og solen går sin gang, Ernest Hemingway (0)
Legg til en kommentar