FILM: Mannen som elsket Yngve

Det har gått lenge før jeg fikk sett denne filmen, men da jeg så at den overraskende nok fortsatt gikk på kino etter snart to måneder var jeg ikke sen om å be.

Mannen som elsket Yngve er basert på Tore Renbergs bestselgende roman av samme navn, og er en sprudlende og morsom film om tidvis ganske mørke temaer.

Jarle Klepp er en sytten år gammel gutt fra Stavanger som, i følge ham selv, «desperat trenger et liv». Han møter en likesinnet i Helge Ombo, som er en fantastisk morsom karakter som tar revolusjonær ungdom oppdratt av venstreradikale foreldre på kornet, og blir sammen med Christine i samme klasse.

Vi er i 1989, mens EU fortsatt heter EF, og Berlinmuren fortsatt står. Vi snakker permanent, boblejakker, Palestina-skjerf og rock; venstreradikalisme og rockeband er en slående kombinasjon når en skal gjøre opprør mot «småborgerligheten». Jarle, Helge og en kamerat danner bandet «Mathias Rust Band», oppkalt etter vesttyskeren som i 1987 fløy et småfly rett inn i Moskva og landet på Den røde plass — med sovjetiske flyvåpensjefers avgang og hans egen dom til fire år i arbeidsleir som resultat. Favorittsangen deres heter «Fittesatananarkikommando».

Det ene av de store temaene i filmen er, som tittelen antyder, at Jarle, til sin store overraskelse, blir forelsket i Yngve. Han er samtidig sammen med Katrine, og er fortsatt forelsket i henne. Dette er en svært problematisk situasjon som fører til en hel masse konflikter og bortforklaringer som ender opp med å ødelegge mange av relasjonene hans. Jarles følelser og valg følges tett, sammen med konsekvensene av de valgene han tar. Det hele er nakent og sårt fortalt. (Dette kommer ekstra tydelig fram i boka.)

Midt oppi det på mange måter alvorlige, er Mannen som elsket Yngve også utrolig morsom. Spesielt Helge, raddisen, har noen herlige utbrudd og kommentarer; og språkuttrykk og klesmoter fra 1989 er prikkfritt og hysterisk morsomt gjengitt. Det er en stilstudie fra sent 80-/tidlig 90-tall.

Anbefales sterkt. Og boka enda sterkere.