Gud er «en evig klippe». Likevel finnes det tider da den evige klippen virker altfor taus eller uvirksom. For å bli bevart i troen på Guds godhet trenger vi en grunnleggende forståelse av Gud som dels skjult, dels åpenbart.

Himlenes himmel rommer ham ikke, og da er det jo en smule overmodig å tro at jeg skulle forstå hans veier i ett og alt. Samtidig faller altså ikke en spurv til jorden uten at vår himmelske Far er der, det har vi Jesu ord for. Vi må leve i skjæringspunktet mellom det gåtefulle og det åpenbarte. Vi kan protestere, men det er dette vi blir tilbudt. Ennå ser vi ikke ansikt til ansikt.

Likevel er det ingenting som sier at vi ikke kan gå i Jakobs fotspor og gjøre hans bønn til vår: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»