Leve langsomheten

Vi var en gjeng som var på foredrag i Stavanger Domkirke i går kveld. Religionspsykolog og forfatter Owe Wikström har skrevet den populære boka Leve langsomheten, og snakket nå om samme tema. Det var utrolig interessant.

Wikström snakket om tre temaer:

(1) Rastløshetens anatomi. Flere og flere har en sterk opplevelse av rastløshet i tilværelsen. Når informasjonsmengden øker, minker opmmerksomheten. Det er vanskelig å være til stede her og nå — ofte er vi mentalt andre steder enn der vi fysisk er. Wikrström forteller om når han kom på Gardermoen noen timer tidligere, og på gulvet foran informasjondesken sto det skrevet på gulvet: «ARE YOU HERE? If you are not, go to where you are. I will wait for you there.» Ofte trenger vi å være til stede og gi oss selv tid til å «komme i hakk» og la hodet ta igjen kroppen slik at vi er til stede.

Denne greia tror jeg er helt utrolig viktig.

(2) «Ikke-arbeidsrelaterte stressfaktorer.» (Her er det professoren som lager overskrifter som forslår.) Verdier. Hva er viktig for folk i ulike aldersgrupper? Meget interessant. For 55-åringer: Reise. Planlegge reise, reise, komme hjem, fortelle om reisen, helst til eksotiske steder, dette gir verdi og status. 45-åringer: Stabilitet. 35-åringer: Fleksibilitet. Livet er en serie prosjekter med tydelig start- og sluttidspunkt. Mange ting samtidig. 25-åringer: Mobilitet. Reise, bo ulike steder, hjemme er et tastetrykk unna. 17-åringer: Å bli kjent. Haha! Her er Idol-generasjonen.

(3) Kirken og åndelighet. Det er en stor åndelig søken som pågår, men denne foregår i stor grad utenfor kirkens vegger. 300 stykker på filosofiring i Kristiansand. Mangel på «dybde» i livet, det er vanskelig å snakke om de virkelig seriøse tingene — død, sykdom, depresjoner. Spennet mellom hverdagen og de store tingene i livet. Eksistensielle spørsmål. Det er overalt, men få søker kirken for å få svar. Skjønnheten som en vei til Gud; musikk, kunst, arkitektur — når vi blir så rørte av skjønnhet at vi nesten ikke holder det ut skyldes det minnet om Paradis og er en forsmak på Himmelen.

Noen lokale musikere spilte fantastisk klassisk musikk. Det var i det hele tatt noen veldig gode timer en tidlig torsdag kveld.

Jeg kjenner at jeg er veldig interessert i å lese Leve langsomheten. Noen som har den til utlån?

Dette innlegget ble postet 11. april 2008 kl. 20:11 og er kategorisert under Kirke, Livet, Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

9 KOMMENTARER

  1. Arne sier:

    12. april 2008, kl. 9:57

    Eg syns òg det var spennande å høyra Wkström snakka om dette. Eg fekk også høve til å få med meg eit nytt foredrag av han, meir retta inn mot kyrkjeleg teneste, fredag føremiddag. Eg har boka Leve langsomheten, men er for opptatt av å lesa i den til at eg lånar den vekk akkurat nå! Me får koma tilbake til saka viss du ikkje finn boka ein annan stad.

  2. Møte med Owe Wikström « Arne Berge sier:

    12. april 2008, kl. 10:47

    […] Torsdag kveld hadde eg ansvar for eit arrangement i domkyrkja der Wikström hadde foredrag, nettopp med temaet Leve langsomheten. Han henta fram stoff frå boka ut frå disposisjonen rastløshetens anatomi, ikkje arbeidsrelatert stress og kyrkja som motkultur. Du kan lesa meir om innhaldet og om inntrykk frå kvelden på nettsida til Stavanger bispedømme og på bloggen til Bjørnar. […]

  3. Jon Arne sier:

    12. april 2008, kl. 11:11

    http://www.ted.com/talks/view/id/245

    kult

  4. Margunn sier:

    12. april 2008, kl. 23:42

    nei og nei! irriterande å ver expat og ikkje få med seg dette heima…
    han har vel så rett, så rett, om 25-åringane og tastetrykket…

  5. Elling sier:

    13. april 2008, kl. 5:39

    Mener ganske bestemt jeg har den. I så fall kan du få låne når jeg kommer hjem.

  6. Hanne Therese Cave sier:

    13. april 2008, kl. 17:38

    Eg har den og, om du ikkje orke venta te elling komme hjem fra det store utland. Sukk, tenk at Wikström va her og eg gjekk glipp av det. Gi beskjed neste gang der skulle dukke opp någe sånn!!

  7. Bjørnar sier:

    15. april 2008, kl. 0:27

    Elling og Hanne Therese: Ja takk. Når det passer en gang. Haster ikke. (Hvordan kunne det haste, egentlig, med den tittelen?)

  8. Torstein sier:

    15. april 2008, kl. 10:43

    men midt i dette trøkket på å leva langsomheten, må vi ikke glemma å leva litt kjerka au!

  9. Hanne Therese Cave sier:

    26. april 2008, kl. 0:53

    heh. vel. den står nå her i bokhyllå, så om du forville deg te stavanger en dag, gi meg et vink , ska eg sørge for at den havne i dine hender.

Legg til en kommentar