FILM: The Visitor

Walter Vale er professor i økonomi ved University of Connecticut, og lever et helt ordinært liv. Han er enkemann og ikke spesielt lykkelig. Han foreleser én klasse i uka, skriver på sin fjerde bok, og virker egentlig til bare å bli dratt med gjennom livet uten egentlig å leve det.

En dag må han reise til New York for å forelese over en avhandling han egentlig ikke har skrevet, og når han kommer til leiligheten sin i New York, som han ikke har besøk på mange måneder, finner han plutselig ut at leiligheten hans er blitt ulovlig leid ut til et par, Tarek og Zaineb.

Han lar de bo hos seg noen dager videre til de kan finne seg et nytt sted og bo, og etterhvert utvikler det seg et vennskap mellom Walter — en utrolig standard økonomiprofessor fra Connecticut som går i tweed-jakke, hører på klassisk musikk og drikker rødvin til hvert måltid — og Tarek, som er født og oppvokst i Senegal og lever av å spille djembe-tromme. Tarek lærer Walter å spille djembe, og det er syn å se denne økonomiprofessoren slippe seg mer og mer løs på det fremmede instrumentet.

Så blir Tarek arrestert (ved en misforståelse), og det viser seg at Tarek og Zaineb er ulovlige innvandrere, så Tarek blir sendt direkte til en oppholdssenter (fengsel) i påvente av videre saksbehandling og sannsynligvis deportasjon.

Og her ligger det beste i filmen. Plutselig møter middeklassemannen Walter det ekstremt kalde og kyniske innvandringsvesenet. Han har tidligere levd et helt ordinært liv uten særlige gleder eller bekymringer, men plutselig konfronteres han med urettferdigheten i lovverk og oppbevaringen av asylsøkere og innvandrere.

Walter er i det hele tatt en meget interessant karakter. Han er en utrolig god mann som ved første øyekast virker litt følelesmessig avstumpet, men som viser seg å være en mann med stor medfølelse og engasjement. Det virker som den mest naturlige ting i verden at han besøker Tarek hver dag mens Tarek sitter på oppholdssenteret, engasjere (og betale) en innvandringsadvokat for å kjempe saken hans, og ta seg av kjæresten og moren hans (som begge mangler oppholdstillatelse).

The visitor retter kritikk mot innvandrinssystemet i USA (som det skal sies er langt mer liberalt enn det norske), men ikke minst viser den at ekte omsorg og medmenneskelighet for ukjente og nye mennesker er både mulig og naturlig. Walter inkarnerer ekte og ærlig medmenneskelighet i praksis. Jeg ble utrolig oppmuntret av dette!

Det er en både morsom, trist og alvorlig film som anbefales på det sterkeste.

Dette innlegget ble postet 25. august 2008 kl. 0:41 og er kategorisert under Film. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar