Thomas Hylland Eriksen: Storeulvsyndromet
I går var jeg på åpen forelesning med Thomas Hylland Eriksen på Universitetet i Stavanger. Hylland Eriksen er potensielt Norges mest kjente sosialantropolog, kanskje mest kjent som forfatter av boka Øyeblikkets tyranni.
Nå har han skrevet ny bok, med tittelen Storeulvsyndromet. Tittelen, og også hovedmetaforen i boka, er hentet fra Storeulv og grisene i Donald. Storeulvs store prosjekt er å fange grisene. Han bruker hver eneste våkne time på å pønske ut hvordan han kan fange de og spise de. Som vi vet er Storebror gris alltid hakket smartere enn Storeulv, så Storeulv lykkes aldri med å fange dem. Bortsett fra i en episode.
Han klarer i en episode å fange dem, og har dem bundet oppe i gryta mens han skjærer grønnsaker og krydrer. Helt til Storebror gris spør Storeulv: «Så… hva skal du gjøre i morgen?» Og Storeulv legger bort kniven, ser ut vinduet, tenker en stund før han uten å se seg bak løsner knuten og slipper grisene løs. Grisene flyr lynkjapt ut vinduet, og Storeulv angrer selvsagt i det samme de er ute. Men i et kort øyeblikk av krystallklar selvinnsikt innså Storeulv at å fange grisene var hans store livsprosjekt, og når han hadde klart det hadde han ikke lenger noe å leve for.
Den vestlige verden er, ifølge Hylland Eriksen, Storeulv etter at han har spist grisene. Vi har ingen store prosjekter. Vi har ikke noen store mål å leve opp til. Landet er ferdig bygget. Det finnes ingen store visjoner lenger.
Hylland Eriksen pekte på en del forskning som viser at det er en målbar sammenheng mellom kjøpekraft (BNP) og livskvalitet opp til et visst punkt. For ekstremt fattige øker livskvaliteten betraktelig selv med små inntekts-/kjøpekraftøkninger. Men etter hvert flater grafen ut, og det er ingen målbar sammenheng mellom hvor rik en er og hvor høy livskvalitet en har.
Les forrige setning en gang til. Ingen målbar sammenheng. Mellom hvor rik en er og hvor høy likvskvalitet en har. Meget interessant. Og det mest overraskende for forskerne var hvor tidlig grafen flater ut. Ved årsinntekt over 35 – 50 000 kroner har inntekt ingen målbar effekt på livskvaliteten.
Han hadde en del interessante forklaringer på dette, men det er for mye å gå inn på nå. Kanskje etter at jeg har lest boka.
Thomas Hylland Eriksen var forøvrig en rasende god foreleser. Han var utrolig engasjert (mest merkbart på hvor fort han snakket og begeistringen og til tider barnslige fryden over fakta som fascinerte ham), veldig lite selvhøytidelig, veldig morsom og på toppen av alt (etter mitt ufaglærte begrep) faglig dyktig.
Suksess.
Mer om Storeulvsyndromet:
Morgenbladet: Der gleden bor
Aftenposten: Misnøye i paradis
Bokkilden: Storeulvsyndromet
Og sannelig har ikke Elling også skrevet om boka!
Anders S. sier:
3. september 2008, kl. 23:57
Storeulv har nå mer en bare en gang klart å fange alle grisene, bare så det er sagt. Men visjonene i landet er der, man må bare gripe dem eller se dem. Les Skrues liv og levnet så fatter du hva eg mener :P en serie eg meiner burde være pensum i nesten alle fag hehe :) Ja det var det eg leste når eg var sjå deg og eg har lest den minst 5 ganger og det er like fasinerende hver gang :)
Skrue er rik, men er han lykkelig? Forfatteren kunne like gjerne bruke Skrues liv og levnet som Storeulv og de 3 små griser :)
Mvh
Anders S.
Jon Arne sier:
4. september 2008, kl. 15:15
Ved årsinntekt over 35 – 50 000 kroner har inntekt ingen målbar effekt på livskvaliteten.
Eehh.. mangler det ikke en 0? Er vel ganske kipt å leve med en årsinntekt på 50 000 kroner.
Bjørnar sier:
4. september 2008, kl. 15:49
Nei, det er det som er så overraskende. Det mangler ikke en null. Etter såpass lite som 35 – 50 000 kroner i årsinntekt er det andre ting avgjør om en får økt livskvalitet eller ikke.
Jon Arne sier:
5. september 2008, kl. 17:48
Det må jeg si er tilnærmet umulig. Vi snakker om årsinntekt?
Det betyr 3 000,- til 4 000,- i måneden. For de fleste er kun husleia høyere enn det.
Det må ligge noen premisser bak dette tallet, eller at tallet sier noe annet, for det blir for utrolig til at det er sant.
Bjørnar sier:
5. september 2008, kl. 19:25
Ja, veldig sant. Vi snakker om globale tall her, så en må jo hensyn til prisnivå i det enkelte land. I Norge hadde dette holdt meget hardt!
Det illustrerer også et av poengene hans; etter et visst punkt henger livskvaliteten i stor grad sammen med hvordan er har det sammenlignet med de rundt seg. Når et land som Norge har en velstandsøkning som spres utover alle samfunnslag får alle det bedre, men sammenlignet med alle de andre får ingen det bedre. Livskvaliteten baserer seg altså på relativ velstand, ikke på faktisk velstand.
Altså: Etter at basisbehovene er dekket er det bare hvordan jeg ligger i forhold til de andre som gjør at livskvaliteten min blir bedre. Jeg føler meg bedre hvis jeg har fire flatskjermer og naboen bare tre, eller hvis jeg har to biler og naboen én. Men denne økningen i livskvalitet er så marginal at den utgjør så lite sammenlignet med en familie som går fra ekstrem fattigdom til å ha basisbehovene dekket — eller fra fattigdom til middelklasse.
Derfor kan en etter nevnte tall ikke måle noe utslag på at folk i et land får det bedre ved at gjennomsnittsinntekten i det gitte landet øker (her er nok kanskje premissen du er ute etter, Jon Arne, og som var litt uklar tidligere).
David sier:
8. september 2008, kl. 21:36
Venter bare på at boka skal komme i pocket nå :)