Livet — et eventyr!
Jeg har både sett og skrevet om denne filmen før, men det er ingen skam å se gode filmer en har sett før om igjen. Tvert imot. Into the Wild er en av de filmene som virkelig griper meg og gjør noe med meg.
Filmen forteller den sanne historien om Christopher McCandless som 22 år gammel brenner alle broer til sitt tidligere liv (og i særdeleshet sine foreldre) og gir seg ut på en pengeløs, identitetsløs og fri tilværelse på reise gjennom USA.
Han har en sterk dragning mot alt som har med naturen å gjøre, har i mange år lest seg opp på forfattere som Tolstoj og Thoreou, er sterkt kritisk til hvordan samfunnet fungerer, og ønsker egentlig bare å finne friheten og lykken uten å bli grepet av livet slik det vanligvis fortoner seg.
Det er en helt nydelig reise gjennom natur og byer. Han haiker med hippier, sniker seg om bord i godstog, padler elver og går uhorvelige avstander til fots — alt sammen mens han tar strøjobber langs veien og møter en rekke fascinerende mennesker. Etter hvert setter han øynene på den største utmarken av de alle: Alaska.
Christophers historie spiller på noen dype strenger hos meg som veldig sterkt ønsker å unngå A4-livet og i stedet reise ut på Det Store Eventyret. Ikke bare som en utopisk drøm, men på ordentlig. Det frister utrolig å reise av gårde uten VISA-kortet i lommen, mobilen på øret og det norske statsborgerskapet som sørger for deg hvor enn du går. Og når jeg sier reise av gårde mener jeg både i metaforisk og i bokstavelig forstand.
Into the Wild står for meg et kall til å avvise alle tingene som blir tatt for gitt og tatt til følge uten å stilles spørsmålstegn ved, en avvisning av etableringen som normaltilstand, et trompetrop som varsler at det finnes noe annet. Det finnes en annen måte å leve på. En må faktisk ikke akseptere tingenes tilstand og de gjeldende normene.
Det er herlig befriende, og jeg kjenner at jeg blir oppglødd og oppmuntret av å bli fortalt på ny, fra en annen kant, at noe annet er mulig. At livet er et eventyr!
(Jeg antar at dette innlegget inngår i serien 2009 — refleksjonens år.)
Roar Aardal sier:
19. januar 2009, kl. 15:06
har sett denne filmen 3 ganger i år, anbefales på de sterkeste =)
stine berg sier:
19. januar 2009, kl. 22:39
Livet ER et eventyr! WOW!
Jeg så et klipp av Bono hvor han prater om bistand og fattigdomsbekjempelse. Han sier at det ikke er en byrde, men et EVENTYR!
Det er spennende å være med på å forandre verden!
Ine sier:
26. januar 2009, kl. 20:36
Jeg har også anmeldt denne filmen på min blogg, og er like glad i den som deg – om ikke mer!
Even sier:
27. januar 2009, kl. 22:54
Spesielle film, en av di beste eg har sett!