FILM: Menn som hater kvinner
Stieg Larssons «Milleniumstriologi», med Menn som hater kvinner som førstemann ut, har vært en gedigen salgssuksess i Skandinavia, og det var selvsagt bare et spørsmål om tid før den dukket opp på kinolerretet.
Historien om den merkverdige alliansen mellom den liberalistiske undersøkende journalisten Mikael Nyqvist og goth-hackeren Lisbeth Salander er i utgangspunktet en kriminalberetning, men går likevel utover de etablerte rammene og blir i stedet en samfunnskommentar lagt til rammen som en drivende spennende fortelling.
For Menn som hater kvinner er på ett plan en historie om noen få menn som har et sykelig forhold til kvinner, og utover vold mot dem på en grotesk måte. På et dypere plan er historien en kommentar til hvordan samfunnet verdsetter enkelte liv høyere enn andre liv, og hvordan spesielt kvinner kommer tapende ut av denne ligningen, og enda mer spesifikt kvinner i en spesielt utsatt situasjon — prostituerte, ofre for menneskesmugling, innvandrerjenter fra Øst-Europa som ingen kjenner og ingen bryr seg om, en jente som er under overformynderi og ikke har bestemmelsesrett over sitt eget liv. Enkelte menn i en maktposisjon de har blitt tildelt eller tilranet seg vet å utnytte disses hjelpesløshet til sin egen (ofte seksuelle og/eller voldelige) vinning.
Det må her bemerkes at Stieg Larsson står langt fra den tradisjonelle ekstremfeministiske forutsetningen om at «menn er noen svin». Det virker som at han mener at enkelte menn faktisk er svin, og at det samme gjelder enkelte kvinner, men at menn nok kanskje er mer tilbøyelige til å være svin fordi de har enklere tilgang til maktposisjoner.
Larsson kommenterer også de endrete seksualnormene i samfunnet. Lisbeth Salander er biseksuell, og har et forhold både til en lesbisk kjæreste og til Mikael Nyqvist. Mikael er på sin side elskeren til en gift kvinne, der mannen hennes er kjent med og aksepterer at kona hans har et fast og løpende seksuelt forhold til Mikael (dette kommer ikke fram i filmen, men er sentralt i boka). Komprimert som dette høres det kanskje spesielt ut, men han får det, spesielt i boka, til å høres ut som den mest naturlige ting i verden.
Menn som hater kvinner er en meget spennende film. Den er så spennende at den nesten er severdig av denne grunn alene. Historien er, i sin handlingsdrevne og beskrivende form, godt egnet for filmatisering. Det må også sies at en del av scenene blir grovere på film enn det en kanskje klarer å forestille seg når en leser. Det er en voldtektsscene i filmen som er så ubehagelig at jeg ble fysisk kvalm når jeg så den. Det aktualiserer det pågående temaet for min del om at jeg (1) ikke ønsker å skjerme meg totalt fra den ondskapen som finnes i verden, men samtidig (2) ikke tror at det er alt av det jeg trenger å se eller lese eller forstå. Jeg vet ikke. Jeg synes det er en vanskelig grenseoppgang.
Hovedhistorien i filmen, som jeg nå kommer på at jeg kanskje bør si noe om, er at Mikael Nyqvist blir leid inn av en gammel, svensk industrigigant for å undersøke en 40 år gammel forsvinning av dennes niese — altså en klassisk kriminalhistorie. Men som nevnt er dette mer bakteppet for en annen og dypere tematikk.
Dette er ingen enkel film å se, med mindre du er helt følelsesmessig avstumpet. Periodevis er den rent vond å se på. Men kanskje er den noe så sosialt ukorrekt som en viktig film? Om ikke annet om et viktig tema.
Ine sier:
15. april 2009, kl. 20:32
Jeg likte filmen veldig godt, men som du sier så var det en voldttekst-scene (eller, egentlig begge) som gjorde at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg selv for å slippe å se på. Jeg var klar til å spy, men overlevde. Utenom dette så likte jeg filmen veldig godt, og den var bedre enn jeg hadde forventet. Men, jeg ser den IKKE igjen!