Status: Lykkelig

Jeg har det veldig, veldig bra for tida. Det er ikke alltid at ting er på topp, men nå kjenner jeg virkelig at jeg er på en høyde.

2008 var egentlig, av ulike grunner, et drittår for min del. Det er ikke alltid så lett å sette fingeren på hva det er som avgjør den generelle formen og humøret, men jeg antar at det er en kombinasjon av mange ulike faktorer — hvor gode relasjonene til andre er, hvor godt en trives i jobb, hvorvidt en føler en har betydning for andre, mestringsfølelse i nye og ukjente situasjoner, reiseglede, nye erfaringer, opplevelse av å ha tid eller ikke til det en vil, og så videre, og så videre.

Og kanskje er det helt andre, ukjente (for en selv og/eller andre) som egentlig avgjør om en har det bra eller ikke.

Etter juleferien har likevel humøret og trivselen min gått sakte, men sikkert oppover. Omstendighetene er de samme som før, men ting er av en eller annen grunn veldig annerledes enn de har vært på lenge.

Jeg har mer overskudd enn før. Opplever å ha mer å gi i samtaler med folk. Har mye større kapasitet på være med folk uten å bli sliten (som introvert henter jeg energi når jeg er alene, ufattelig som det kan være å forstå for de som får energi med å være med folk). Synes det er kjekkere å være med folk. Får mulighet til å være med å gjøre sprø ting i hverdagen. Reiser på turer sammen med andre hvor det virkelig er «en problemfri tid i gode venners lag.» Drikker mye kaffe og snakker om livet. Har fått tilbake en enorm leseglede som gjør at jeg får lest opp til to bøker i uka. Jeg får lest mer i Bibelen enn før, og lærer stadig nye ting av det. Jeg opplever mer og mer frihet og nåde. Jeg herjer med ungdommen. Skyter leirduer. Griller bål på stranda. Ser gode filmer. Ler mye. Drikker kaffe. Snakker om livet.

Og ennå har ikke våren og sommeren kommet skikkelig i gang.

Når jeg ser på denne lista merker jeg meg at stort sett alle tingene som gleder meg er ting jeg gjør sammen med andre, og det er en av tingene som har blitt mer og mer tydelig for meg: Relasjoner (forhold) til andre betyr utrolig mye for meg. Faktisk er det nesten slik at om jeg skulle gå gjennom livet med gode relasjoner til folk rundt meg, men uten å utrette et eneste fnugg, så tror jeg at jeg kunne vært fornøyd med det.

Det hadde selvsagt vært veldig kjekt å fått gjort noe eller laget noe eller funnet opp noe av betydning i min levetid, men jeg tror at hvis jeg kan få gå gjennom livet og ha gode relasjoner til folk og gi av meg selv til andre og ta i mot det de har å gi, da kan det være det samme med alt det andre. Eller sagt på en annen måte: Jeg tror ikke jeg er villig til å ofre gode relasjoner til andre mennesker til fordel for å utrette noe. Eller sagt på en tredje måte: Jeg er ekstremt personorientert, og svært lite oppgaveorientert.

Og nå for tida er relasjonene mine til andre gode. Nå er jeg i flytsonen, og det flyter. Av seg flyter det, og opplevelsen min er at det bare er å henge seg på. Kanskje høster jeg nå av det jeg har sådd, kanskje er det noe så enkelt (men vanskelig) som ren nåde. Jeg vet ikke. Men jeg nyter det.

Og er det én ting jeg er takknemlig for, er det folkene som er en del av livet mitt, og som lar meg være en del av livet sitt.