BOK: Den merkelige hendelsen med hunden den natten
Ha ha ha! For en fantastisk bok! Den merkelige hendelsen med hunden den natten er fortalt som om den er skrevet av en femten år gammel autist, og gir et utrolig fascinerende innblikk i en høytfungerende autists opplevelse av verden.
Christopher oppdager en morgen at nabohunden ligger død på plenen, spiddet av en høygaffel. Når han løfter opp hunden, Wellington, for å kose med den kommer eieren akkurat ut døra, og dette utløser et skred av hendelser som blant annet involverer at politiet kommer til stedet, at Christopher slår til politimannen fordi han tar på ham (noe som er no-go for veldig mange autister), en lang og forvirrende reise der Christopher ikke kjenner reglene for vanlig menneskelig kommunikasjon og en rekke merkelige samtaler og situasjoner.
Han har en del adferdsvansker, som han selv beskriver:
Dette er noen av Adferdsvanskene mine:
- At jeg av og til ikke snakker til folk på veldig lenge.
- At jeg av og til ikke spiser eller drikker noe på lenge.
- At jeg ikke liker at noen kommer borti meg
- At jeg skriker når jeg er sint eller forvirret
- At jeg ikke liker å være sammen med andre mennesker i veldig små rom.
- At jeg ødelegger ting når jeg er sint eller forvirret.
- At jeg stønner.
- At jeg ikke liker ting som er gule eller brune, og at jeg ikke vil ta på ting som har de fargene.
- At jeg ikke vil bruke tannbørsten min hvis noen andre har tatt på den.
- At jeg ikke vil spise mat som er i berøring med annen slags mat.
- At jeg ikke legger merke til det når noen er sint på meg.
- At jeg ikke smiler.
- At jeg gjør ting som andre synes er uforskammet.
- At jeg gjør dumme ting.
- At jeg slår andre mennesker.
- At jeg hater Frankrike.
- At jeg kjører mors bil.
- At jeg blir sur når noen har flyttet på møblene.
Et annet fascirende trekk med Christopher (som er veldig typisk for autisme) er måten han tar inn inntrykk på. Mens vi siler all informasjonen vi tar inn har ikke autister noe filter, men tar inn alle inntrykk. En beskrivelse:
Hvis andre mennesker for eksempel er på landet, registerer de kanskje
- at de er på en grønn eng
- at de har selskap av kuer
- at solen skinner fra en nesten skyfri himmel
- at det er blomster på engen
- at det er en landsby i det fjerne
- at det er et gjerde med en port i rundt engen
[…] her er det jeg registrerte:
- Det er 19 kuer på engen. 15 av dem er svarte og hvite, 4 er brune og hvite.
- Det er en landsby i det fjerne. Man kan se 31 hus og en kirke med et firkantet tårn uten spir.
- Engen har spor fra middelalderen etter oppdyrkede parseller, da innbyggerne i landsbyen hadde et lite jordstykke hver som de kunne bruke selv.
- Ved gjerdet ligger det en plastpose, en flatklemt colaboks med en snegle på og en oransje hyssing.
- Det høyeste punktet på engen er det nordøstre hjørnet, og det laveste er det sydvestre (jeg hadde med kompass, for vi skulle på ferie, og jeg ville vite hvor Swindon var når vi var i Frankrike). Dessuten er engen litt konveks, sånn at det nordøstre og det sydvestre hjørnet ligger en tanke lavere enn hvis engen hadde vært plan.
- Det er tre forskjellige gressorter på engen, og blomster med to forskjellige farger.
- Nesten alle kuene står med hodet vendt oppover.
Og det var 31 ting til på listen, men Siobhan sa at jeg ikke behøvde å skrive opp alle. Og dette er grunnen til at det er så slitsomt for meg å komme til nye steder, for som jeg sa: Jeg ser alt.
Dette er en utrolig fascinerende, hysterisk morsom, og tidvis ganske rørende bok om en ung gutt som vokser opp som tenåring med en bråte ekstra utfordringer i tillegg til de vanlige utfordringene en femten år gammel gutt må forholde seg til.
Anbefales på det sterkeste.
Ragnhild Thu sier:
14. juni 2009, kl. 18:40
Å, eg har lyst å sei at eg ELSKE den boka, men det e kanskje litt for sterkt… Så eg like na veldig veldig veldig VELDIG godt!! :D
Astri sier:
14. juni 2009, kl. 21:41
Der ser du! eg sa at du kom te å digga den boka!
Hu gjekk på rundgang i familien min i en ferie og resten av ferien brukte me te å le i samen av alle di morsomme og uforglemmelige øyeblikkå i bokå! hehehe
therese sier:
14. juni 2009, kl. 22:33
dridløyen:)for ei bok!!!!
Benedicte sier:
15. juni 2009, kl. 22:05
Hahaha, eg hoppte rett på å lesa om atferdsvanskene og mens eg leste d trudde eg d va du bjørnar som forklarte dine egne, personlige atferdsvansker. og underveis tenkte eg m mg sjøl; «what, eg har aldri visst at du ikkje likte ting som e brune og gule!» eg forstod fysst sammenhengen når eg kom t «slår andre mennesker» og «hater frankrike». fikk meg en god latter ettepå, haha! :)
Astri sier:
15. juni 2009, kl. 23:00
hahahha benedicte! nå ga DU meg å Therese en VELDIG go latter :)
Bjørnar sier:
15. juni 2009, kl. 23:57
Unnskyld meg, Ben! Så alt annet fram til «slår andre mennesker» følte du egentlig passet ganske godt på meg?
Tidenes burn.
Aspis sier:
16. juni 2009, kl. 15:52
Hahaha!
Jon Arne sier:
16. juni 2009, kl. 21:16
Du må ikke skrive for lange innlegg, Bjørnar ;)
therese sier:
16. juni 2009, kl. 22:41
eg syns alle før, ja kanskje inkludert «slår andre mennesker» passer strålendes:)
Bjørnar sier:
17. juni 2009, kl. 1:18
Haha! Det hender fra tid til annen at jeg slår andre mennesker, men da er det som regel på sin plass!
Sløisvik sier:
17. juni 2009, kl. 21:58
Hmmm… må seie det er litt ukorrekt, det at det er litt typisk for autistar å ta inn alle inntrykk. Det er heller sånn at autistar ofte har eit filter som, i større eller mindre grad, slepp gjennom meir enn vanleg. Men å ta inn alt på den måten høyrer sjeldenheten til. Dette er blant anna eit trekk ved kliniske geni. Det finst mongen myter rundt autisme, trur det er lurt å vera litt sikker i sin sak før ein uttaler seg om det.
Mark Haddon bruker heller aldri ordet autisme i boka, det er uspesifisert kva det gjelder. På nogen omslag står det autisme, på andre Aspergers syndrom.
Tenkte berre eg ville opplysa om det. Det er svært kjekt at du skriver bokanmeldingar, og det må du fortsetja med!
Even sier:
18. juni 2009, kl. 22:31
Hmm, du lese sykt møje Bjørnar! koss får du tid te ting som f.eks. eda, sova, jobba?
Forresten, lure på om eg kanskje e LITT autist….
Camilla seie at nogen gonge trur hu eg har litt downs…
Har og blitt fortalt at eg muligens har et snev av ADHD
og en sjelden form for tourettes syndrom…
Kanskje eg har litt av alt? :)
Jon Arne sier:
19. juni 2009, kl. 10:50
Eg trur veldig mange jenter av og til synes kjæresten har en blanding av alt dette… Ikkje føl deg rar – føl deg som en mann! :-)
Linn Husby sier:
9. oktober 2010, kl. 12:11
Hei! Kom over siden din, da jeg søkte etter noen bøker. Synes denne delen av bloggen din med bøker er så utrolig fin, så jeg la deg til i min egen blog roll. Håper det ikke gjør noe. Og ja, jeg er enig, denne boken er bare helt fantastisk! Håper du fortsetter å oppdatere hva du leser!