Oases vei videre?

Mens vi er inne på kombinasjonen Oase/Korsvei, som jeg blir opplyst av Ingvild Thu Kro at også er dekket i dagens Vårt Land, lurer jeg litt på hva som skjer med Oase for tida.

Jeg må først av alt presisere at jeg ikke har vært på hverken fjorårets eller årets Oase, så dette er observasjoner basert på andrehåndskunnskap. Og det som følger er kirkestrategiske synspunkter som sannsynligvis er interessante kun for spesielt interesserte.

I fjor var det en del oppstyr rundt Oase, og da spesielt hovedtaleren på festivalen. Av de som faktisk var til stede har jeg fått opplyst at det ikke var like ille som det ble framstilt i media (og når jeg sier «media» mener jeg strengt tatt «Vårt Land»), men virker åpenbart for meg at det skjedde ting som ikke var helt som de skulle. OASE-ledelsen har også i ettertid gått ut og tatt selvkritikk for deler av det som skjedde.

I lørdagens Vårt Land sto det en ny sak om en «Profetibølge om Norge i USA» som også, i hvert fall slik den er referert av avisa, gir grunn til bekymring. Og OASE-leder Trond Løbergs svar på artikkelen (gjengitt lengre nede i artikkelen) er rimelig diffuse. Det er synd, for jeg ser noen farer for Oase i tida framover.

En sentral del av Oases identitet er at den vil være en «fornyelsesbevegelse innenfor Den Norske Kirke». Slik situasjonen er nå er faren:

1. At Oase ligger så langt foran «grunnfjellet» i Den Norske Kirke (DnK) at folk fra DnK ikke føler seg hjemme. En bommer når folk fra karismatisk sammenheng kjenner seg mer hjemme enn folk fra DnK.
2. At utydelig lederskap gjør at både de som er tydelig skeptiske, men også de som er avventende, forsvinner fra Oase på grunn av mangel på svar/tydelighet. (En kan svelge mye hvis lederskapet er (1) tydelig og (2) tar ansvar for avgjørelsene sine.)
3. At Oase ikke er tydelige nok raskt nok. Oase har ganske kort tid på seg til å peke ut hvilken retning de går i. Hvis ikke en overordnet retning kommuniseres enten i etterkant av årets stevne eller på neste års stevne tipper jeg løpet er kjørt for mange.

Det er allerede meldt om Oase-gjengangere som heller har lagt turen til Korsvei, og det vil være synd om hovedvekten av DnK kun ser til Korsvei og ikke lenger til Oase. Vi trenger begge deler. Vi trenger å både ha hodet i himmelen og beina på jorda.

Det vil være et stort tap for fornyelsen av Den Norske Kirke om Oase beveger seg for raskt eller i en så avvikende retning at den mister evnen og tilliten til å snakke inn i Den Norske Kirke. For Oases stemme er nødvendig.