Innland, utland og La-La-land
De to siste ukene har, som min manglende blogging korrekt antyder, vært intense.
Vi har hatt besøk fra venner fra Tsjekkia i to uker, og la oss nøye oss med å si at å underholde gjester 24 i timer i døgnet i to sammenhengende uker ikke havner på topp ti-lista over ting som faller naturlig for og krever lite energi av Bjørnar Tollaksen. Selv om han synes det er utrolig kjekt. Og at han nærmest uten å merke det begynner å omtale seg selv i tredje person når han er fryktelig sliten.
Nå er jeg fryktelig sliten.
Det har vært to veldig gode uker. Den første uka besto i mye fest og feiring og sosiale sammenkomster for å introdusere våre venner fra Tsjekkia for resten av kjerka, samt en rekke aktivititeter for å vise dem et Norge de aldri har sett maken til og en ferie de sent vil glemme. Jeg brukte opp alle triksene i boka mi på en uke.
Dagen etter ankomst gikk turen direkte opp i fjellet for en todagers tur fra Hunnedalen til Månafossen (de hadde spesifikt forespurt en fjelltur på forhånd). To faktorer bidro til at denne turen ble noe utenom det vanlige. Det ene var de store nedbørmengdene vi hadde i løpet av turen, og som manifesterte seg i form av søkkvåte sko, søkkvåte klær, søkkvått telt og oversvømte elver.
For ikke å glemme at vi hadde glemt igjen toppen til lavvoen hjemme og måtte tre jakken til Eirik over toppen av lavvoen, men fordi nevnte jakke i utgangspunktet ikke er laget for å brukes til dette formålet passet den ikke nevneverdig til teltet, og laget derfor en 20 centimeter høy åpning langs hele toppen av teltet som ga den enorme regnskyllen klokka fire om morgenen fri passasje inn til soveposene våre. Så…
Den andre faktoren var at vi på forhånd undervurderte hvor lang turen faktisk var og overvurderte hvor fjellvante våre venner var, med det resultat at vi gikk totalt 13 timer over to dager, fem timer den første dagen og åtte timer den andre.
Av plasshensyn unnlater jeg her å utbrodere hvordan Eirik og jeg på begynnelsen av turen kjørte ned til sluttmålet for turen og satte igjen Eirik sin bil før vi kjørte tilbake til Hunnedalen igjen (en halvtime hver vei), og hvordan Eirik ved lunsjtider dag to kom på at han hadde lagt nøklene til bilen sin i bilen min (som sto i Hunnedalen), og jeg måtte gå i forveien av de andre, haike med to tyske middelaldrene damer tilbake til min bil, hente denne og kjøre ned til Månafossen igjen. La dette være alt som blir sagt om denne episoden.
På tross av alt dette var alle utrolig nok likevel enige om at det hadde vært en enestående tur.
Resten av uka gikk med til ulike sprell, før vi etter hvert satte nesa mot Lista og Sommer-Impuls. Og det er mye jeg kunne fortalt om Sommer-Impuls, for eksempel at vi var i Kristiansand og ba for folk på gata, at det var så kraftig storm at alle teltene måtte tas ned og folket legges i flyhangarer, at G1-gjengen utmerket seg med sitt nærvær i den grad at jeg fikk skryt av fem ulike personer for hvor bra gjeng vi hadde med oss, at Gud møtte mange mennesker på mange ulike måter, at Impuls nå sikter seg inn mot Europa (!).
Men det er egentlig alt jeg har tenkt å si om den saken, for nå sitter jeg på Stavanger Lufthavn, Sola, og venter på et fly som skal ta meg til Canada (og senere USA) til bryllupet til HanneH og Sierra, fjelltur i de kanadiske fjellene, road trip i nordvestre del av USA, og jeg skriver dette på mobilen og jeg har vært med folk 24/7 de siste to ukene og jeg har sovet tre timer i natt og setningene mine blir utrolig lange fordi jeg ikke gidder sette punktum når det er på tide med et puntum fordi det er enklere å bare fortsette.
Og dette er egentlig sant om livet også, at det er vanskelig å sette punktum når det er på tide med et punktum, og jeg bruker selvsagt her språket som en metafor for å forstå virkeligheten, fordi språket vi bruker ofte definerer virkeligheten vår.
Og med det tror jeg virkelig det er på tide for meg å sove litt. I reell og/eller metaforisk betydning.
ina sier:
6. august 2009, kl. 1:17
Haha, dette va veldig løye! Ville sei at eg likte spesielt godt å lesa om fjellturen, men det kom møje løye itte det og:) Hehe.
Eirik: Du æ utrulige. (For all del; sikkert veldig fort gjort, men ligavel…) heh, løye! Du og du;)
Bjørnar: Kos deg på tur! Håbe du he fått sove litt nå.