Flyttesjau

EirikE og jeg har flyttet. Vi har flyttet til Klepp kommune, noe som var et overraskende hardt slag for meg. Kommunepatriotismen min stikker tydeligvis dypere enn jeg trodde, for oppdagelsen av at jeg måtte ut av Time kommune smertet meg mer enn jeg hadde forventet.

Det er riktignok rett over kommunegrensa. Innkjørselen er upraktisk nok via rundkjøringen på Kåsen, på andre siden av bomstasjonen (så det koster 20,- å besøke oss), antakelig for at søppelbilen skal slippe å måtte kjøre inn på nabokommunen sitt område. Det hadde vært uholdbart. Heldigvis har vi fortsatt postadresse Bryne, noe som er et lite plaster på en såret stolthet. (Sandmyrvegen 56, for mor og andre spesielt interesserte.)

Nå bor vi i en nyoppusset kjellerleilighet med stor terrasse og hage, utsikt rett mot ABB fabrikker, «kort gåavstand til nydelige turområder» (Sandtangen?) og noen kyr rett over gjerdet som betrakter oss med en viss skepsis når vi kommer og går.

Hver gang jeg flytter blir jeg slått av hvor mange ting jeg eier, og hvor mye plass de tar. Og jeg blir bekymret for hvordan det kommer til å være om 25 år når jeg har klart å akkumulere så mange ting i løpet av de 25 første. Gandhis råd om å eie bare sju ting er… utfordrende. Hva med sju hundre? Vanskelig nok.

Og hvor kommer alle greiene fra? Jeg tar opp en ting og tenker: Hvordan kunne jeg noensinne tenke at det var en god idé å kjøpe denne gjenstanden? Hva tenkte jeg på?

Men jeg tror jeg forstår, for eiendelene mine fordeler seg omtrent på følgende måte, målt etter vekt:

Møbler: 45%
Bøker: 45%
Annet: 10%

Vi er ikke de eneste som har flyttet. HanneG, Rannveig og Therese har også flyttet inn i et helt hus rett ved rundkjøringen ved Stadion. De kan stå i hagen sin og se på barnetoget på 17. mai. Det er et hus med mange rom, og enda et helt sett med hemmelige rom og kott og skap. Vi har allerede prestert å låse oss ute på en liten platting i andre etasje mellom to deler av huset.

Neste gang vi leker gjemsel der kommer noen til å låse seg inn et sted og ikke ha mulighet til å komme seg ut igjen før noen plutselig husker på vedkommende to dager senere. Så stort og komplisert er dette huset. Jentene har allerede fått opp oransje 70-tallgardiner i stua, og på kjøkkenet nok tallerkener og kopper i 70-tallstil til å servere hundre og førti mann.

All denne flyttinga betyr også at det plutselig står en hel del hus tomme, så hvis du har en slant med penger til overs kan du for eksempel kjøpe Reeholen 57 («Sentralt beliggende enebolig m/ garasje»!!), hvis ikke kan du leie Reeholen 7 («Lys og fin leilighet til leie i gangavstand til sentrum»!!). Strålende strøk å bo i. Alle flytter derfra.