Bedhuskirkestaben på læringsfellesskap

Ofte trenger vi hjelp av andre for å finne ut hvor vi er og hvor veien går videre. Bedehuskirken ble invitert av IMI-kirken til å samles med flere lokale menigheter til et læringsfellesskap. Første samling gikk av stabelen i helga.

Et læringsfellesskap handler ikke om at noen har funnet «løsningen», og skal presse denne på andre. Det handler om å legge til rette for at det enkelte teamet kan finne ut hva som er deres utfordringer og hva som er deres svar på disse utfordringene. Arbeidsmåten er utrolig intens, med kort input fra leder, mye gruppearbeid og diskusjoner, presentasjoner for de andre gruppene, skriving og tegning på whiteboard-tavler og mye latter og frustrasjon.

For vår del (jeg jobber som ungdomspastor i Bedehuskirken) dukket denne helga opp en del store problemstillinger som ikke helt var på radaren vår fra før, blant annet: Hva er stabens rolle i en desentralisert menighet? Vi hadde en erkjennelse av staben i dag bruker mye tid på andre ting enn det som er sentralt for de fleste av de som er en del av menigheten. Og som menighet har vi ikke en overordnet prosess for disippelgjøring. Vi gjør disipler på ulike nivåer og i ulike former, men vi har ikke en felles forståelse av prosessen (med tydelige steg) en disippel går gjennom langs veien sin.

Det var til tider mye frustrasjon og høy temperatur på diskusjonene, men det var for det meste den gode typen frustrasjon, den som driver oss til å gruble og tenke og se etter løsninger på viktige problemer vi ikke visste vi hadde.

Neste læringsfellesskap med Agenda 1 i april.

Stor frustrasjon i arbeidet

Salem Kristiansand

(Innlegget opprinnelig publisert på bedehuskirken.no.)