Et rop fra glemselen
Pål Berge sier:
Jeg mistenker at Bøsse skal gifte seg eller ett eller annet. Ingen aktivitet på bloggen hans den siste måneden er usedvanlig kost.
Ragnhild Hetland sier:
Venter veldig på ditt siste innlegg som “ungkar”. Hvordan vil du beskrive denne epoken som nå er over? Og hva tenker du fremover? Blir det snart stasjonsvogn og hund?
Ragnhild H sier:
Hallo! Haaallo! Haaaaaallo??? Har du gått i hi?
Jeg sier: Chill!
Du har helt rett i, Pål, at jeg har giftet meg, og da er det for pigede andre ting som kommer før å skrive! Ting som å bære ut søpla, henge opp lamper, passe familieøkonomien. Den type ting.
Men takk som spør.
Og du stilte jammen et hyggelig spørsmål, Ragnhild, som jeg ikke fikk anledning til å svare mens jeg ennå var ungkar. Teknisk sett stilte du faktisk opptil flere spørsmål på én gang. La meg ta dem litt i tur og orden.
Hvordan vil jeg beskrive epoken som nå er over? Jeg er egentlig utrolig fornøyd med den. Jeg har lenge tenkt at det optimale er å være så til stede en kan i den livssituasjonen en er i. Altfor mange ønsker eller forsøker å være i en annen livssituasjon enn de er i, eller å være en annen alder enn de faktisk er. Førti år gamle kvinner drømmer om å være tjuefem. Kent drømmer om å være en gammel mann. Hver sin smak.
Siden jeg gikk ut av Bryne videregående skole for sju år siden har jeg brukt et år på bibelskole (hardt og lærerikt), et år i førstegangstjeneste (hardt og lærerikt), et halvår i Afghanistan (spennende og lærerikt) og fire år som ungdomspastor (hardt, kjekt og veldig lærerikt). Noen vil kanskje kalle det å utsette voksentilværelsen. Jeg vil kalle det å skaffe seg et et bredest mulig kompetanseområde.
For fire år siden flyttet jeg inn i leilighet for meg selv. Etter et år ble det klart for meg at det virkelig ikke er godt for mannen å være alene. I mangel av ektefelle, og i frykt for å bli altfor sær og egenrådig tok jeg i mot tilbudet om å flytte inn i det som skulle vise seg å være et ganske fantastisk kollektiv sammen med noen kamerater i et hus i Reeholen på Bryne.
Så for å vende tilbake til det andre spørsmålet, Ragnhild: Blir det snart stasjonsvogn og hund? Vel, hvis filosofien min fortsatt er å være så til stede en kan i den livssituasjonen en er i er det vel ikke helt utenkelig at dette kan komme på banen etter hvert. Her i Morenefaret kjører en tydeligvis stasjonsvogn. Og har 2,4 barn.
Men alt dette er foreløpig et stykke fram i tid. Nå for tida nyter jeg min nye livssituasjon som nygift. Det er ikke akkurat noen feil livssituasjon det heller. Og som Ingvar så treffende påpeker:
En nygift mann skal ikke dra ut i krig og ikke bli pålagt noen andre plikter. Han skal være fritatt i ett år, til gagn for sitt hus og til glede for henne som han har tatt til kone. (5.mos 24,5)
Det oppsummerer vel ganske bra det jeg driver med for tida. Jeg prøver å være til gagn for mitt hus og til glede for henne jeg har tatt til kone.
Og innimellom skal jeg prøve å skrive litt mer. Jeg lover. Kors på halsen. Ti kniver i hjertet.
Ragnhild H sier:
24. september 2010, kl. 22:07
Endelig, der var du!!! Godt oppsummert ungkarsliv! Håper på litt flere oppdateringer fremover og kanskje noen bryllupsbilder? :-) Nyt livet! Og hels kona!
Torstein sier:
27. september 2010, kl. 21:21
Nå som du har kommet inn i de voksnes rekker kunne jeg tenke meg innlegg med dine refleksjoner om barnehage, familieplanlegging, kommunikasjon i ekteskapet, barneoppdragelse og denslags. Det er kanskje litt spesielt, men det er sånt jeg er mest opptatt av.
Vanlig smilefjes
PålB sier:
27. september 2010, kl. 22:05
Beklager, det var ikke meningen å pushe, jeg prøvde som vanlig bare å være ekstremt middelmådig vittig. Du er selvsagt i din fulle rett til å gjøre akkurat som du vil, og for hva det er verdt, kommer du tilbake på en fin, oppsummerende måte. Jeg gleder meg til fortsettelsen på live og online!
Takk for i kveld :)
Silje sier:
30. september 2010, kl. 13:22
FAN…..tastisk. «I det store og det hele klarer du deg selv», for å sitere en ung mann som ønsker å være gammel, samtidig er det kjekt å se at dere blomstrer og spirer og gror som par og som enkeltmennesker hver for dere og sammen. Jeg slenger meg på Ragnhilds lykkeønskninger, men velger å snu det litt rundt:
Hils livet! Og nyt kona!
David See sier:
4. oktober 2010, kl. 14:49
word!